Bli kjent med sabbaten Beltane

Skrevet av Belinda E. Kjernli

Alle de åtte sabbatene i det paganistiske årshjulet er viktige på hver sin måte, men det er likevel to som har en noe mer fremtredende rolle. Den første er Samhain, også kjent som De Dødes Dag, 31. oktober. Og på eksakt motsatt side av årshjulet finner vi Beltane, som markeres natten mellom 30. april og 1. mai. Beltane og Samhain danner en slags todelt enhet, der Samhain er det mørke yin mot Beltanes lyse yang.

Beltane er en gledesfylt, åpenhjertig feiring av livet, og balanserer den mørkere og mer alvorsfylte markeringen av døden som er Samhain. Paganismen er en trosretning som hedrer fruktbarheten, livet, døden og gjenfødelsen, og Beltane er sabbaten der fruktbarheten virkelig står i sentrum og blir feiret som livsskaperen og livsopprettholderen. Et uttrykk for dette er den seksuelle sammensmeltningen av Guden og Gudinnen, eller det feminine og maskuline prinsipp.

Ordet Beltane er en moderne utgave av det irsk-gæliske ordet Bealtaine, som er et gammelt navn på måneden mai. Det er nært knyttet til det skotske ordet Bealtuinn, som betyr maidag (May Day). Bealtuinn betydde opprinnelig Bels ild, og har opphav i tradisjonen å tenne bål 1. mai for å hedre den keltiske guden Bel (som var gud for solen og lyset, og som også er kjent som Beli og Balor). Som en symbolsk velkomst til lyset og livet tente kelterne bål til ære for Bel. Veden kom fra lokale eiketrær, et tre som er hellig for solguden. Noen kilder forteller at druidene feiret maidagen med et rituelt offer, ofte av et dyr med tilknytning til solguden, og ennå tidligere i historien av en mann som representerte eikas sjel, selve Eikeguden. Offeret ble utført for å fornye «jordas blod», og sikre ny vekst og fruktbarhet. Heldigvis går det ikke så hardt for seg i dag.

I andre, langt mindre dramatiske og voldsomme tradisjoner, ble det på Beltanedagen kuttet greiner av hagtornbusker, såkalte «maigreiner». Disse greinene, som måtte ha knopper, ble brakt i hus som et symbol på gudinnens tilbakekomst etter den lange vinteren. Det hendte at man lagde buketter av greinene og bar dem rundt i landsbyene, for å velsigne alle i nærområdet med gudinnens fruktbarhetsenergi. Noen trodde at man ved å binde fast en slik hagtornbukett til fjøsdøra ville sikre at kuene ville produsere ekstra mye melk i den kommende sesongen. En elsker, eller også en frier, kunne også finne på å plassere en hagtornbukett foran døren til sin utkårede. Denne handlingen skulle påvirke den elskede med gudinnens fruktbarhet og kjærlighetsenergi, slik at deres fremtidig kjærlighetsforhold ville bli til stor glede og velsignelse for dem begge.

En annen gammel maidagsskikk gikk ut på å jakte på ville harer. Moderne okkultister tror at denne hellige harejakten bunnet i harens symbolske tilknytning til månen og, nettopp, fruktbarhet. Den som var så heldig å fange en hare på Beltane, ville få et kommende  år fylt av velsignelser. Og velsignelsene ville også gjelde alle man delte hus med.

Maistanga er at annet hellig objekt med tilknytning til Beltane, Maidagen eller Valborgsnatta (som denne dagen også kalles). Selva maistanga representerte kongens fallos, eller Gudens fallos om du vil, og den ble plantet dypt i jorda (jorda er her en representant for Gudinnen) for å sikre at den nye sesongen ble fruktbar og rik. De feirende pyntet stanga med fargerike bånd, bjeller og blomsterkranser. Senere på dagen, ville de danse rundt stanga, i vide ringer, for å vekke jorda og naturen og inspirere til nytt liv og fruktbarhet.

Maistangritualer var så populære i hele Europa at Kirken, opprørt over den tydelige gleden ved paganistisk praksis, forsøkte å sette en stopper for dem. Et av Kirkens forsøk gikk ut på å inkorporere maistanga i kirkelig praksis, for å rense og opphøye den til noe tekkelig og kristent. Et kirkesogn sør i Europa skal ha forbudt det paganistiske maistangritet, men selv startet med en Priapus-prosesjon, der ei lita maistang ble båret rundt i sognets landsbyer som en hellig, guddommelig representasjon for Guds skaperkraft.

Maistenger benyttes i dag sjelden på Beltane, men er noen steder å finne som del av midtsommerfeiringen. Sverige f.eks. er kjent for sine midtsommerstenger, eller maistenger. Dette er et resultat av Kirkens gamle forbud mot Beltanestanga. Stanga ble inkorporert i den største og mest populære kirkelige markering som lå nærmest Beltane, alstå St. Hans (Døperen Johannes helligdag – som noen regner som midtsommer).

Dagens paganister feirer ofte Beltane, eller Maidagen, ved å omfavne og uttrykke sin egen seksualitet. Hvis dette ikke oppleves som riktig for deg (det kan være mange og gode grunner til det – vi er alle på forskjellig sted i vår egen personlige livsreise) så kan du vurdere å bruke litt tid på å bli kjent med dine holdninger til seksualitet generelt, hva som er tabu for deg, hva som tiltrekker deg, eventuelt overhodet ikke tiltrekker deg og filosofere over hva seksualitet er for deg personlig. Sex er for de aller fleste en naturlig del av livet og det å leve, og paganister er opptatt av å omfavne alle aspekter ved tilværelsen. Likevel finnes det mennesker som definerer seg som aseksuelle og også aromantiske, og dette er en like naturlig del av helheten som det å være et seksuelt orientert vesen. Det finnes også paganister som lever i selvvalgt sølibat.

Mange paganister ser på seksuell energi som et redskap til å smelte individuell bevissthet sammen med en kollektiv bevissthet. Gjennom seksuell sammensmeltning, både bokstavelig og symbolsk, blir to til en. Denne seksuelle sammensmeltningen representerer prosessen der individet går opp i og blir endel av den guddommelige kraften. Fordi hekser forstår seksualitet som noe langt mer enn kun en fysisk handling, er seksualiteten som uttrykkes ved et Beltanerite noe annet enn den stereotype seksualiteten de fleste tenker på som seksualitet. Hekser vet at seksualitet også har både symbolske og hellige sider, som kan utforskes gjennom det fysiske, det følelsemessige, det mentale og det sjelelige. Seksualitet bør ikke begrenses til kun å handle om fysisk sex. Paganister mener at vår seksualitet bør være spontan og fri, en direkte manifestasjon av hver enkelts naturlige uttrykksbehov.

Beltanepåkallelse

Du trenger:

• En blomst (f.eks. en rosa rose) med mange kronblader som du kan nappe ut og strø omkring deg
• Et grønt eller rosa stearinlys
• En annen blomst (gjerne en rose til)

Hekser chanter gjerne ved hver sabbat, også under Beltaneritet. Ved midnatt trekker du en sirkel på gulvet (eller bakken om du er ute) ved å strø kronblader fra den første rosen. Tenn lyset, hold det i den høyre hånden, og den andre rosen i din venstre hånd. Løft både rosen og lyset mot himmelen. Still deg øst i sirkelen og begynn å vandre rundt med klokka. Mens du går fremsier du denne påkallelsen/denne chanten tre ganger. Pass på at du går sirkelen tre ganger også. Her er påkallelsen:

«Spre ei ord om våre riter, det er dem som ei forstår. Skogen er vårt hjem ved midnatt, la oss feire livets vår. Vi gir kraft til alt som vekkes, vi får liv av Dem som rår. Solen stiger snart av mørke, gull av gnister fra vårt bål.»

Kilde: «Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick

(Artikkelen har tidligere vært publisert på bloggen Idun’s Hage.)